Da nyheten om Torbjørns bortgang nådde oss fredag begynner man naturlig å tenke hva Torbjørn har betydd og hvem han var. Det er garantert mye som kan sies, men naturlige ord som faller inn er hedersmann, gentlemann om en blid og svært hyggelig person som aldri sa noe nedlatende om andre. Om vi møtte han på gata, i idrettslig sammenheng eller på jobb som bankmann. Det er minner som sitter.

Torbjørn hørte til den gylne generasjonen av MIF-spillere som ble født i perioden fra 1945 til 1950 – spillere som førte annerledesklubben fra den lille bygda med den stolte historien tilbake til toppen av norsk fotball og dessuten befestet klubbens posisjon i norsk bandy.

På fotballbanen debuterte han allerede som syttenåring i 1963 og spilte til sammen tolv sesonger for MIF. Ved siden av fotballen spilte han også fast på MIFs bandylag. Torbjørn var en av klippene på det laget som igjen førte Mjøndalen tilbake til toppen av norsk fotball og gjorde oss til en kraft å regne med, noe som også bidro til å sette bygda på kartet.

Hans aller nærmeste sier så vakkert på minnesiden – Takk for alt, vår varme og kjærlige pappa. Den som er elsket blir aldri borte. Vi er evig takknemlig for deg- Det er lett å skjønne inderligheten i disse ordene.

For sin personlighet og innsats i Mjøndalen Idrettsforening fikk Torbjørn hederstegn i 1973. Vi er takknemlige for hans bidrag og lyser fred over Torbjørn Loes minne.

Hvil i fred.